Varsling på jobb

Hva gjør du hvis arbeidsgiver gjengelder?

Varsling på jobb er beskyttet av arbeidsmiljøloven. Likevel opplever mange arbeidstakere som sier fra om kritikkverdige forhold at arbeidsgiver svarer med gjengjeldelse etter varsling i form av oppsigelse, endrede arbeidsoppgaver eller trakassering. Hva gjør du dersom du rammes, og hvilke rettigheter har du som varsler?

Vi i Dalan advokatfirma har omfattende erfaring fra varslingssaker – både forhandlinger og prosess for retten – og vet hvordan du best sikrer bevis og fremmer krav om ugyldighet og erstatning. Denne artikkelen er skrevet basert på vår erfaring. Vi kan kontaktes pr. e-post (jervell@dalan.no) eller (post@dalan.no) eller telefon eller chat.

1. Hva regnes som varsling?

Hvis du som arbeidstaker oppdager forhold på arbeidsplassen som ikke er lovlige eller forsvarlige, har du rett til å si fra på jobb. Etter arbeidsmiljøloven § 2 A-1 gjelder dette blant annet når du opplever:

Brudd på lover og regler
Fare for liv eller helse
Korrupsjon eller økonomisk kriminalitet
Myndighetsmisbruk
Uforsvarlig arbeidsmiljø eller trakassering

Vi ser at mange lurer på om deres sak er varsling. Typiske eksempler er når ansatte ser at rapportering manipuleres, at sikkerhetsrutiner ikke følges, eller at ledere opptrer kritikkverdig. Også brudd på virksomhetens skriftlige etiske retningslinjer eller på etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet, for eksempel profesjonsnormer, kan være varsling /whistleblowing etter loven.

1.1 Hva er ikke varsling?

Derimot vil rene konflikter med nærmeste leder, uenighet om bemanning eller faglige vurderinger normalt ikke være varsling etter loven. Da gjelder i stedet arbeidsgivers styringsrett og ditt generelle ytringsvern.

Samtidig kan grensene gli over i hverandre. For eksempel kan en konflikt utvikle seg til trakassering eller et uforsvarlig arbeidsmiljø – og da er du innenfor varslingsreglene.

Advokattips: Dersom du er i tvil om det du opplever faktisk er varsling etter loven, bør du rådføre deg tidlig. Vi har erfaring fra saker der arbeidsgivere har hevdet at det bare dreier seg om en “personkonflikt”, mens retten har lagt til grunn at det faktisk var varsling.

2. Hvordan må du gå frem for at varslingen skal være beskyttet?

For at du skal ha rettsvern som varsler, må varslingen være gjort forsvarlig. Det betyr at fremgangsmåten du bruker må ligge innenfor rammen av arbeidsmiljøloven § 2 A-2.

2.1 Alltid forsvarlig varsling

Disse måtene å varsle på er alltid lovlige og gir deg vern:

Internt til arbeidsgiver eller en representant for arbeidsgiver
I samsvar med virksomhetens rutiner for varsling
I samsvar med lovpålagt varslingsplikt (for eksempel ved fare for liv og helse)
Til verneombud, tillitsvalgt eller advokat
Til en offentlig tilsynsmyndighet (f.eks. Arbeidstilsynet, Økokrim)

Les mer på Arbeidstilsynet om forsvarlig varsling

Les også vår artikkel om varsling fra 2018 som fortsatt inneholder relevant informasjon

2.2 Varsling til media eller offentlighet

Varsling i media eller andre åpne kanaler kan også være lovlig, men da gjelder strengere vilkår:

Du må ha vært i aktsom god tro om at opplysningene var riktige.
Varslingen må gjelde forhold av allmenn interesse.
Du må først ha forsøkt intern varsling, med mindre det er grunn til å tro at det ikke er hensiktsmessig.

2.3 Bevisbyrden ligger hos arbeidsgiver

Hvis arbeidsgiver mener du har varslet på en uforsvarlig måte, er det arbeidsgiver som har bevisbyrden. Loven er altså på din side – du skal ha en vid skjønnsmargin for å si fra.

2.4 Manglende varslingsrutiner svekker ikke vernet ditt

Arbeidsgiver plikter å ha skriftlige rutiner for varsling dersom virksomheten har minst fem ansatte, eller hvis forholdene ellers tilsier det. Dersom slike rutiner mangler eller ikke er gjort kjent, kan dette ikke brukes mot deg. Tvert imot styrker det din rett til å varsle på andre måter, og vernet ditt etter loven gjelder fullt ut.

Advokattips: Er du i tvil om hvordan du bør gå frem, kan det være klokt å rådføre seg tidlig. Vi ser ofte at arbeidsgivere uten rutiner forsøker å fremstille varsling som “urimelig” eller “uformelt”, men retten legger da til grunn at arbeidstaker likevel har varslingsvern.

3. Hva er gjengjeldelse?

Når du har varslet forsvarlig, er arbeidsgiver forbudt å reagere negativt mot deg. Etter arbeidsmiljøloven § 2 A-4 regnes enhver ugunstig handling, praksis eller unnlatelse som en reaksjon på varsling som gjengjeldelse.

Eksempler kan være:

Trusler, trakassering eller sosial utfrysning
Advarsel eller usaklig forskjellsbehandling
Endring av arbeidsoppgaver, degradering eller omplassering
Suspensjon, oppsigelse eller avskjed

Det avgjørende er ikke hva arbeidsgiver kaller tiltaket, men om det i realiteten er en reaksjon på at du har varslet.

Ved mottatt oppsigelse, les vår guide om praktiske råd ved mottatt oppsigelse

Du kan også lese vår artikkel om endringsoppsigelse som omhandler endring av arbeidsoppgaver

3.1 Bevisbyrden ligger hos arbeidsgiver

Hvis du kan legge frem opplysninger som gir “grunn til å tro” at du er utsatt for gjengjeldelse, må arbeidsgiver sannsynliggjøre at det ikke er tilfellet. Dette er en omvendt bevisbyrde som gir varsleren et sterkt vern.

3.2 Hva kan jeg kreve i erstatning?

Etter arbeidsmiljøloven § 2 A-5 kan du som varsler kreve både oppreisning og erstatning for økonomisk tap dersom du utsettes for gjengjeldelse etter varsling.

Oppreisning kan kreves selv om du ikke har lidt noe økonomisk tap. Formålet er å kompensere for belastningen og markere alvoret i lovbruddet.
Økonomisk erstatning dekker faktisk tap, for eksempel tapt lønn, bonus eller pensjonsopptjening.

I HR-2023-2430-A slo Høyesterett fast at oppreisningen skal settes så høyt at den har en reell preventiv effekt overfor arbeidsgivere. Dommen markerer at retten ikke aksepterer symbolsk lave beløp.

4. Kan jeg heve arbeidsforholdet ved gjengjeldelse?

I særlig alvorlige tilfeller kan gjengjeldelse gi deg rett til å heve arbeidsforholdet. Det betyr at du avslutter arbeidsforholdet med umiddelbar virkning fordi arbeidsgiver har begått et grovt mislighold.

4.1 Konsekvensene av heving av arbeidsforholdet

Hvis du hever arbeidsforholdet, kan du kreve:

Lønn i oppsigelsestiden, selv om du slutter på dagen
Erstatning for økonomisk tap, herunder

tapt lønn og pensjonsopptjening i oppsigelsestiden
tapt inntekt frem til du har hatt rimelig tid til å skaffe nytt arbeid (ofte 3–6 måneder, men lengre hvis du f.eks. er eldre, har en særskilt stilling eller arbeidsmarkedet er vanskelig)
tapt bonus eller andre ytelser du ellers ville hatt krav på

Oppreisningserstatning etter aml. § 2 A-5, uavhengig av økonomisk tap

Advokattips: Heving er et drastisk skritt og bør bare brukes når gjengjeldelsen er grov. Rådfør deg alltid med advokat før du sender en hevingsmelding, og sørg for å ha god dokumentasjon for gjengjeldelsen og dine økonomiske tap.

5. Hva kan du gjøre dersom du opplever gjengjeldelse?

Å stå i en varslingssak kan være svært krevende. Dersom du merker at arbeidsgiver reagerer negativt etter at du har sagt fra, bør du handle raskt for å sikre rettighetene dine.

Dokumenter alt skriftlig: Noter hva som skjer, når og hvem som er involvert. Ta vare på e-poster, meldinger, møterefereater og andre bevis.
Bruk støtteapparatet på arbeidsplassen: Snakk med tillitsvalgt, verneombud eller bedriftshelsetjenesten. De kan støtte deg og fungere som vitner dersom saken utvikler seg til tvist.
Krev at arbeidsgiver følger opp: Arbeidsgiver har en aktivitetsplikt etter aml. § 2 A-3: Varslet skal undersøkes, og du skal ha et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Dersom arbeidsgiver ikke følger opp, kan dette i seg selv være brudd på loven.
Juridisk bistand: Dersom gjengjeldelsen fortsetter, er det ofte avgjørende å søke juridisk bistand. En advokat kan hjelpe deg med å avklare hvilke rettigheter du faktisk har, vurdere hvilke krav som kan fremmes, og gi konkrete råd om hvordan du bør gå frem videre.

6. Juridiske muligheter ved gjengjeldelse

Med bistand fra advokat kan du – avhengig av situasjonen – kreve:

Ugyldighet av oppsigelse eller avskjed (dersom du er sagt opp eller avskjediget i strid med varslingsvernet)
Rett til å fortsette i stillingen mens saken behandles i retten (hvis du bestrider oppsigelse eller avskjed)
Oppreisningserstatning (§ 2 A-5), uavhengig av økonomisk tap
Økonomisk erstatning, for eksempel tapt lønn, pensjon eller bonus
Heving av arbeidsforholdet ved særlig grove tilfeller av gjengjeldelse, med rett til lønn i oppsigelsestiden og erstatning frem til du har hatt rimelig tid til å skaffe ny jobb

Advokattips: Kort frist for søksmål gjør at det lønner seg å handle raskt. Tidlig juridisk bistand kan være viktig

7. Trenger du bistand i en varslingssak?

Varsling er lovbeskyttet, og gjengjeldelse er forbudt. Likevel ser vi at arbeidsgivere ofte forsøker å bagatellisere eller skjule gjengjeldelse. Som varsler har du sterke rettigheter, men korte frister gjør at tidlig rådgivning er avgjørende.

Kontakt DALAN Advokatfirma:

E-post: post@dalan.no
Direkte til Svein Steinfeld Jervell: jervell@dalan.no

Vi leser alle henvendelser fortløpende, og du får raskt svar. Du kan også bruke chat-funksjonen