Q & A – ofte stilte spørsmål

Q & A – ofte stilte spørsmål

Oversikt

Arbeidsgiver er den profesjonelle part i arbeidsforholdet, mens arbeidstaker anses som den svakere part og den som skal beskyttes. Det vil ofte være arbeidsgiver som har bevisbyrden for å ha opptrådt korrekt og i samsvar med de krav som stilles til arbeidsgiver etter arbeidsmiljølovens bestemmelser. Arbeidsgiver har også av den grunn en særlig oppfordring til å gå korrekt frem i sine beslutningsprosesser, herunder også i nedbemanningsprosesser og oppsigelsesprosesser.

Arbeidsforholdets kjerne – det avtalte arbeidsforholdet (arbeidsavtalen) – rettigheter og plikter under arbeidsforholdet

Arbeidsforholdet er i sin kjerne et kontraktsforhold. Arbeidstaker stiller sin arbeidskraft til disposisjon innenfor de rammene som følger av arbeidsforholdet mot avtalt vederlag (lønn) fra arbeidsgiver.

Partene må opptre i samsvar med sine kontraktsforpliktelser i arbeidsforholdet. Arbeidsmiljøloven (og tjenestemannsloven for statlige ansatte) er samtidig et utslag av vernelovgivning, også satt til å beskytte arbeidstaker. Partene kan for eksempel ikke forhåndsavtale forhold som gir er mindre gunstige for arbeidstaker enn det som følger av arbeidsmiljøloven eller som arbeidsmiljøloven åpner for.

Arbeidstaker kan for eksempel ikke sies opp uten saklig grunn, den stiller krav til arbeidsmiljøet og til arbeidsplassen, det er begrensninger knyttet til adgang for midlertidig ansettelse, den setter rammen for hvilken arbeidstid som kan avtales og praktiseres osv. Arbeidsmiljøloven vil dermed angi absolutte rammer for hvilke beslutninger arbeidsgiver kan treffe. Den såkalte styringsretten som arbeidsgiver har i kraft av arbeidsforholdet, begrenses.

Tariffbundne arbeidsgiveres rettigheter og plikter etter tariffavtalen

Påtatte, tariffrettslige forpliktelser må også overholdes. Arbeidsgivere kan være part i tariffavtaler eller var medlem av en arbeidsgiverorganisasjon som er part i tariffavtale. Dersom en arbeidsgiver ikke er underlagt slik tariffavtale, kan krav om opprettelse av tariffavtale fremmes av en arbeidstakerorganisasjon. I forlengelse av dette kan en arbeidstakerorganisasjon ta i bruk arbeidskampmidler som streik, blokade osv.  Ved opprettet tariffavtale vil det oppstå tariffreguleringer som begrenser arbeidsgivers styringsrett og som gir arbeidstaker særskilte rettigheter.

Arbeidsgivers plikter overfor det offentlige, tilsynsorganer mm.

Til slutt vil arbeidsgivere også ha selvstendige plikter overfor det offentlige. Arbeidsmiljøloven har såkalte offentligrettslige bestemmelser der Arbeidstilsynet har tilsynsmyndighet og tilsynsansvar. Dette går på alt fra opprettelse av formriktig arbeidsavtale, til krav til arbeidsmiljøet og arbeidstid mm. Arbeidstilsynet har blant myndighet til å gi pålegg og til å ilegge mulkt, beslutte stans / stengning og overtredelsesgebyr. Andre organer vil også ha tilsynsmyndighet overfor andre forhold som overlapper med arbeidsretten. Dette gjelder for eksempel Datatilsynet, Likestillings- og diskrimineringsombudet og skattemyndighetene.

Ulike problemstillinger som kan oppstå for arbeidsgiveren og arbeidstaker

I denne delen har vi, og vil vi, forsøke å sortere ulike problemstillinger som vi erfarer at arbeidsgivere og arbeidstakere spør om. Vi har sortert det i spørsmål under, og vi har ambisjoner om å utbrodere og redegjøre for den jussen som generelt gjelder.

Disse redegjørelsene erstatter likevel aldri juridisk bistand i den enkelte sak. Jussen må knyttes opp mot faktum og sakene må derfor vurderes konkret.  For nærmere vurdering av enkelte forhold, må dermed vi eller andre med juridisk bistand innenfor arbeidsrett vurdere forholdene.

Ofte stilte spørsmål